Strukturtelling av villrein
Høst er tid for strukturtelling! Med strukturtellingen ønsker vi å si noe om strukturen i bestanden, altså fordelingen mellom de ulike kategoriene dyr. Vi teller derfor opp antall dyr i fem forskjellige kategorier. Disse er kalv (0,5 år), simle (1, 5 år og eldre), bukk 1,5 år, bukk 2,5 år og bukk 3,5 år og eldre. Strukturen i bestanden er retningsgivende for hva slags kvote man setter for neste års jakt. Hvis for eksempel strukturtellingen viser en litt for liten andel storbukk så har man mulighet til å justere kvotene før neste års jakt og da tildele litt færre kort av kategorien «Fri bukk».
Så hva slags struktur ønsker vi? Et bestandsparameter vi kan avlede fra strukturtellingen er den relative andelen storbukk (bukk 3,5 år eller eldre) i bestanden. Storbukken er viktig for å sette i gang brunsten og den er også garantisten for at de beste genene videreføres til neste generasjon. En bukk kan betjene mange simler og det danner seg ofte et harem av simler rundt de største bukkene. Hvilke bukker som får denne rollen er det simlene som velger, altså gjennom såkalt seksuell seleksjon. Bukkene forsøker naturligvis å påvirke dette valget så mye som mulig med å vise frem sin styrke og posisjon i flokken. Det blir derfor til dels voldsomme kamper mellom bukkene for å avklare dette forholdet. Er det fravær av storbukker så slipper yngre og kanskje dårligere bukker til. Det må derfor være nok storbukker å velge av slik at den seksuelle seleksjonen går sin gang og den genetisk variasjon opprettholdes. Hvis det er få storbukker som ikke rekker over alle simlene til riktig tid, risikerer man også forsinket brunst og deretter forsinket kalvingstidspunkt påfølgende vår. Med fjellets korte og hektiske somre så er det avgjørende å bli født til riktig tid for å kunne utnytte denne til det fulle. Brunsttidspunkt er derfor viktig. Forskningen har påpekt at andelen storbukk uttrykt som antall storbukk (3,5 år og eldre)/simler (1,5 år og eldre) bør være på omkring 0.35.
Et annet bestandsparameter vi kan få fra strukturtellingen er andelen kalv per 100 simler og ungdyr. Dette sier noe om produksjonsapparatet og årets produksjon. Under kalvetellingen i starten av juli får vi også et tilsvarende tall. Dette blir da et mål på hvor mange kalver som har overlevd den kritiske tiden rett etter fødsel. Når vi summerer kalver per 100 simle og ungdyr også i oktober får vi et bilde på overlevelsen gjennom sommeren (selvfølgelig korrigert for jaktuttaket).
Vi får robuste tall på strukturen når vi teller opp inntil 50% av totalbestanden og dette antas da å være representativt for bestanden. I Rondane sør forventer vi nå å ha en bestand på mellom 2200-2300 dyr og vi prøver å få telt opp minimum 1000 dyr på strukturtellingen. Neste store telling er minimumstellingen i februar/mars. Da er målet å telle antall dyr i samtlige flokker for å si noe om det totale antallet dyr i bestanden.
Tellingene gjennom året gir gode data på bestanden, data som benyttes av forvaltningen lokalt, men som også inngår i «Overvåkningsprogrammet for hjortevilt»(NINA). Arbeidet gir også fjelloppsynet noen flotte dager i fjellet og noen fantastiske møter med fjellets nomade, villreinen.